vet du hva? jeg skjønner ingenting, og det spiser meg opp fra insiden. Jeg for ikke sove, fordi jeg blir liggende å se opp i taket,
mens tankene mine tar helt knekken på meg. Når jeg først sovner, kaldsvetter jeg og ligger så urolig at jeg våkner opp av at jeg
ramler i gulvet. Jeg blir helt kvalm, kaster opp, selvom det ikke er noe å kaste opp. Jeg skjønner ingenting, og det er det som er
vanskeligst. Jeg vet at det du ikke vet, ikke er noe du har vondt av - nå er det faktisk det. Uten å vite om det er noe galt, så kan
jeg føle det. Merker det rundt deg, skjønner at noe ikke er riktig. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg låst og det gjør vondt. Og - nå
uten at du merker det, forsvinner jeg ut av livet ditt. Jeg tror ikke det er noe som kan gjøres egentlig. Har mista all sikkerhet
på meg selv, og, på den måten jeg ser det, gjør det at folk trekker seg unna. Gjør jeg noe feil? Hva gjør jeg galt?

Du trenger ikke si noe.

Stillheten gir ofte svar.

Men jeg er fortsatt veldig glad i deg.

ph_chadwick tyler