å vite er vondt

Du vet at jeg vet

Du bryr deg likevel ikke

Men du vet at jeg gjør

Og jeg vet at du vet det

Ikke sant?

Smerten

Du ville ha noe,

Så du tok det

Du lot meg stå igjen alene

Helt alene

Du varmet meg

Jeg trengte ikke jakka

Men når du helt plutselig dro

Kjente jeg vinden

Den nådeløse kalde vinden jeg visste var der

Vinden jeg glemte sammen med deg

Rettere sagt overså

Fordi du holdt rundt meg

Sammen holdt vi varmen

Men du beholdt jakka på

Jeg skjønte at du ikke kunne holde rundt meg for alltid

Du må jo bevege deg

Fritt

Du klemmer ingen for alltid

Da du slapp kjente jeg kulden

Den bet og skar huden min sår og rød

Jeg visste det ville skje

Likevel lot jeg jakka ligge hjemme

Nå tar jeg den aldri av meg

Fordi utenfor blåser det

Alltid.

Hvem enn du holder rundt nå

Vil du slippe taket når vinden biter

For å varme deg selv

Eller vil du fortsette å holde

Helt til det stilner

Og solen titter frem

lykke er så mangt og den kommer i alle farger og følelser.
disse bildene har på helt forskjellige måter gjort meg lykkelig, hva enn det betyr.

ph_div

Først...

Løsrivelsen.

Ærligheten.

Smerten.

Lengselen.

Til deg selv -

Spørsmålene.

Kan du besvare dem?

Kanskje.

Kanskje ikke.

Det som kommer til sist...

Luften.

Lettelsen.

Friheten.

Smertefriheten.

Alt må være som verst

før det kan bli som best.

ph_privat

vet du hva? jeg skjønner ingenting, og det spiser meg opp fra insiden. Jeg for ikke sove, fordi jeg blir liggende å se opp i taket,
mens tankene mine tar helt knekken på meg. Når jeg først sovner, kaldsvetter jeg og ligger så urolig at jeg våkner opp av at jeg
ramler i gulvet. Jeg blir helt kvalm, kaster opp, selvom det ikke er noe å kaste opp. Jeg skjønner ingenting, og det er det som er
vanskeligst. Jeg vet at det du ikke vet, ikke er noe du har vondt av - nå er det faktisk det. Uten å vite om det er noe galt, så kan
jeg føle det. Merker det rundt deg, skjønner at noe ikke er riktig. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg låst og det gjør vondt. Og - nå
uten at du merker det, forsvinner jeg ut av livet ditt. Jeg tror ikke det er noe som kan gjøres egentlig. Har mista all sikkerhet
på meg selv, og, på den måten jeg ser det, gjør det at folk trekker seg unna. Gjør jeg noe feil? Hva gjør jeg galt?

Du trenger ikke si noe.

Stillheten gir ofte svar.

Men jeg er fortsatt veldig glad i deg.

ph_chadwick tyler

- tårer?

ph_cecekaa

Du når meg ikke til sokkene en gang, toget ditt har faktisk gått.

Du skrev sangtekster om hvor mye du elsket meg, og etterpå knulla du venninnen min. Skrev du teksterr til de andre jentene også? Spilte du for dem, slik du gjorde for meg? Kysset du dem slik du kysset meg? Var jeg ikke nok for deg? Mente du noen gang det du sa til meg? Det kan jeg vel aldri få vite. Hvorfor se seg tilbake når det ikke er noe vakkert å se? Da gjelder det bare å holde blikket på veien og fortsette fremover. Opp med hodet, så jeg kan se veien skikkelig. Pust inn. Det er tross alt jeg som går med hodet høyt hevet ut av dette.

Sinnet mitt ovenfor deg, blir til sinne ovenfor meg selv. Du er såret sa du? Ja, det gir det helt klart retten til å såre andre.

ph_wheight of the world

،
ولی یه بغز غریب جلومو میگیره،

كه بگم عاشقتر از عاشقم.

Jeg vil si jeg elsker deg,

men tårer av redsel,

lar meg ikke gjøre det.

av Manbod

noen ganger

...er veien for lang

...valget vanskelig

...utsiktene ikke slik du hadde forestilt deg

... føler jeg meg liten i en stor verden

... er utsikten så trist at den er vakker

.. er det ingenting i sikte

ph feaverish photo

et lite notat. dette er noe jeg skrev mens du fortsatt var hos meg. et øyblikk fyllt med ubeskrivelig lykke for å ha deg, kunne føle deg og bare være med deg. 

"thomas dybdahls "one day you'll dance for me, new york city" summer lavt fra spilleren. det blåser inn av vinduet og det blafrer i stearinlysene. utenfor regner det - store, tunge regndråper som klasker mot taket og vinduet. tankene for fritt spillerom. mye går gjennom hodet på en gang - gamle dikt, fuktig regn, varme kyss,, et glass lunken lettmelk, en reise for lenge siden, utskrevet notatblokk full av selvskrevne dikt eller en lapp fra en jeg elsker det står "jeg elsker deg" på, en vakker sang, et polaroid fra da foreldrene mine var unge. spilleren skifter sang. "A love story".

jeg lever i kveld."

du ga meg mye, men tok mer.

Melodien tar følelsene mine på kornet. Inni meg er jeg helt tom. Jeg føler meg som en båt som har drevet fra 

den trygge bryggen, til det åpne, ensomme havet. Forlatt. Overlatt til meg selv.

sengen er stor uten deg

we<3it

mørket oppsluker meg. hender fra mørket griper fatt i meg, vrenger meg, prøver å tvinge den siste livsgnisten ut av meg. det er ingenting igjen å stjele fra meg. ingenting. på innsiden er jeg helt tom, svart som natten. stormen har stilnet, alt er ødelagt. det var ingenting jeg kunne gjøre. likevel faller det alt på meg. det var min skyld. du får det til å virke sånn. og du sa jeg var manipulerende.

om natten går det ikke å sove. den eneste tiden jeg får for meg selv, vil jeg ikke sove bort. jeg klarer ikke. det gjør for vondt på innsiden. jeg vil bare tenke. sitte her, i vinduet mitt og puste ut grå røyk, mens den bitende kulden river i meg. men jeg merker det ikke lenger.

ingenting gjør vondt lenger.

natten er vakker. vi har noe til felles, du og jeg. natten - mørket, ensomheten, stillheten.

etter at dagen har gått, når alle menneskene forufter fra gatene.

så

gleden for å være alene.